Alt om baht-busser

Et av de vanligste formene for offentlig transport i Thailand, er baht-busser. Baht-busser finnes det over hele landet. Størrelsen, type bil, farge, pris og tilgjengelighet kan variere, men de har alle til felles at det er to seterader bak i bilen, og at det er et  lettvint, trygt og rimelig transportmiddel. Ingen forhåndskjøping av billetter, man hopper på hvor man vil, hopper av hvor man vil og betaler kontant.

 

Terminologi

Det vanligste utenlandske uttrykket for denne type buss er baht bus. Ordet baht er navnet på den thailandske myntenheten.

Et annet ord som ofte brukes om en annen med baht-buss, er “tuk-tuk” (ตุ๊ก ๆ). I følge Wikipedia kommer navnet av fra lyden av en liten motor, mens ifølge en annen dokumentar om Thailand, kommer det fra ringelyden som brukes for å påkalle potensielle passasjerer. Det er en generell konsensus at en tuk-tuk refererer til de trehjulede taxiene som Bangkok bl.a. er kjent for. Disse ikoniske kjøretøyene skiller seg i både form og funksjon fra baht busser – de har som regel plass til langt færre passasjerer, har bare tre hjul, og de kjører som taxi/charter.

Det thailandske ordet som brukes er songtaeow (สองแถว). Navnet betyr to rader, og henviser til de to seteradene bak i bussen.

Hvordan fungerer en baht-buss?

De fleste baht-busser kjører sin faste rute. Når en baht-buss nærmer seg fotgjengere, fløyter den gjerne for å påkalle oppmerksomhet. Dette er et signal om at den ønsker passasjerer. Uanhengig om den fløyter eller ikke, haiker du den inn, og den vil da mest sannsynlig stoppe for å slippe deg på. Du trenger ikke å snakke med sjåføren, bare gå inn bak og sett deg et sted det er ledig. Du kan også stå bakerst om du skulle foretrekke det, eller om det skulle være fullt med sitteplasser. Når du vil av, trykker du på ringeknappen, og sjåføren stopper ved nærmeste anledning. Gå ut av bussen, betal sjåføren kontanter og gå. Det er ikke nødvendig å si noenting til sjåføren mens du betaler, men om du skulle føle for det, kan du alltids si “thank you”, eller på thai som er “kop khon krap” dersom du er mann, eller “kop khon ka” dersom du er kvinne. Et tips er å finne frem penger før du hopper av. Da sparer både du og alle passasjerene tid. Det beste er om du har det nøyaktige beløpet i småpenger.

Bli kjent med rutene

Det er en fordel om du gjør deg kjent med baht-buss-linjene. En enkel måte å gjøre det på, er å hoppe på en en baht-buss og se hvor den kjører. Sitt på til endestoppet og ta en ny bahtbuss tilbake. Da får du deg samtidig en billig sightseeing-tur. Noen bahtbusser kjører i ring, så du slipper å bytte.

Til tross for at bahtbussene har faste ruter, gjør sjåførene som de selv vil. En gang i blant kan sjåføren finne på å plutselig hoppe ut av ruten sin og kjøre et annet sted enn der du hadde tenkt deg. Et eksempel er om du skal ta bahtbuss fra Jomtien til nord-Pattaya. De fleste kjører hele ruten, men enkelte kan finne på å ta inn South Pattaya Road eller Central Pattaya Road. Isåfall må du bare hoppe av, betale sjåføren og finne en ny bahtbuss videre. For passasjerer er dette gjerne litt småærgelig ettersom man taper både tid og penger.

To moduser – taxi og buss

Baht-busser heter baht-busser av en grunn, og det er fordi de fungerer som busser. Men det er også mulig å praie en tom baht-buss til å kjøre deg til et bestemt sted. Bahtbussen vil da gå over i taxi-modus. Disse har selvsagt ingen taksometer, så prisen må forhandles og avtales på forhånd. Man kan gjerne prute på prisen, eller prøve en annen hvis den første oppga for høy pris. Vanlig pris for en slik chartertur begynner på 100 baht, men ofte mer.

Det hender baht-busser plutselig går over i taxi-modus. Dersom sjåføren spør deg hvor du skal, så er det et rimelig sikkert tegn på at sjåføren vil kjøre deg i chartermodus, ettersom han da kan kreve det ti eller tyvedobbelte av buss-prisen. Om du vil betale buss pris, så hopp av når han spør hvor du skal. Ingen baht-buss-sjåfører spør passasjerene sine om det. De stopper på ringesignal.

Pris

Prisen for en tur varierer etter hvor i landet man er, etter lengden på turen og til og med etter hvem som er sjåfør.

I Pattaya er prisen for en tur 10 baht, og det har det vært i mange år. Det har vært snakk om å heve prisen til 20 baht for utlendinger, men det forslaget har blitt lagt på hyllen. Prisen er fortsatt 10 baht for alle. Dette har blitt bestemt av myndighetene.

Men likevel hender det at noen sjåfører vil ha 20 baht for samme rute og lengde som ærlige sjåfører tar 10 baht for. Folk flest vil nok finne seg i å bli lurt til å betale dobbel pris siden det jo uansett bare er snakk om småpenger. Et alternativ til å akseptere å bli svindlet, er å ta bilde av sjåføren, bussens nummer og true sjåføren med politiet eller militæret. Da gir de etter og lar aksepterer ordinær pris. Om ingen hadde godkjent denne småsvindlingen så lett, hadde man nok også vært et skritt nærmere i å utrydde lureriet.

Her er et lite tips for å redusere sjansen et lite hakk for å bli lurt: Ha nøyaktig 10 baht klart når du hopper av bussen. Betal det nøyaktige beløpet og gå med en gang – mot kjøreretningen. Aldri stå og vent etter at du har gitt pengene. Aldri spør hvor mye det koster. Bare betal og gå. Om du betaler 20 baht og går, så kommer ikke sjåføren etter deg med vekslepengene, men tar de som tips.

Ti baht høres veldig lite ut, og ikke noe å lage styr av. Men om man skal betale 20 baht for hver strekning og må bytte litt, så blir det faktisk dyrere i lengden enn med månedskort på buss hjemme i Norge. Har man thaikone og barn så kan man doble eller triple summen.

 

 

Artikkeltegningen er brukt med tillatelse av tegneserieskaperen Mike J. Baird, som har utgitt flere humoristiske og satiriske bøker om livet i Thailand.