Ja da ble jeg lurt igjen. Kjøpe denne *sua* for 4…

Ja da ble jeg lurt igjen.
Kjøpe denne *sua* for 400 b.
Fant ut senere att den koster 100-150 b.
Men pytt pytt det var en gammel mann som selgte den, så att jeg ga han litt extra gjør meg ingenting. KARMA.

Sittematte? Har kjøpt noen knallfine av slekt og venner og har alltid betalt overpris for dem, som du sier, bedre å hjelpe dem på den måten.

U-hjelp i praksis det ?

Er ikke så begeistret og gi farrang priser på noe. Kan de ikke ta rett pris så blir jeg sur, kjenner de fleste thai priser nå så sier de at de vil ha mer så kjøper jeg det ikke…

Ingen liker å bli lurt, om det er 2 b eller 200 b

Men avogtil pruter jeg oppover for å gi litt extra til de dom trenger det.

Jeg liker ikke å bli robbet nei, men å gi litt ekstra gjør aldri noe. Pruter aldri, er prisen for høy går jeg, og kjøper ett annet sted. Men kjøper mye til priser som jeg synes er rette ifølge hva jeg synes det er verdt. Om det til tider er overpris, så får det være, folk-art, vevede stråtepper i flotte farver og mønstre, spesielt flotte håndlagde ting generelt hender det stadig vekk at jeg gir mer enn de spør etter da det har høyere verdi for meg. Betaler også ekstra for god mat og tjenester hvor man går de ekstra meterne.

Når en farrang gir mer enn andre så øker prisen neste gang de ser en hvit mann/kvinne slik økte drosje prisene i sør så klager farranger på at prisen er urettferdig, da gjør man seg selv en bjørnetjeneste som i neste øyeblikk blir kritisert.. så nei betaler kun thai priser eller ingenting 🙂

Jeg gir ikke mer hver eneste gang, jeg gir mer for ting jeg synes er verdt mer. Sånn som når elektrikeren kommer sent på kvelden for å fikse aircon, når det selges silke lokalt her i Isaan, og jeg vet hvilket arbeid som ligger bak, når jeg får min favorittrett og gir en hundrings til barna i familien til hun som selger maten, eller det nydelige hånd skåret bilde av lokal historie mm. Slike ting, og gjerne når familie har laget det.

Hehe, "Phuketpris" du har fått 😉