Jet Airways til Bangkok

Jet Airways er Indias nest største flyselskap. Jeg tok meg en prøvetur siden det kom opp som et av de beste alternativene med tanke på pris og reisetid på den tiden jeg skulle reise, nemlig november/desember. Hele reisen fra Bergen til Bangkok tur/retur kom på rett over NOK 5100 hos TripAir. Den fant jeg via søkemotoren Momondo. Reportasjen under er både om turen og returen, litt om en annen.

 

TUR: Avgang Bergen 06.10. Ankomst Bangkok 07.40 neste dag. Varighet
Bergen – Amsterdam (KLM) 01:45
Opphold på Amsterdam Schiphol flyplass 03:25
Amsterdam – Mumbai (Jet Airways) 08:30
Opphold på Mumbai Chhatrapati Shivaji flyplass 01:40
Mumbai – Bangkok (Jet Airways) 04:10
RETUR: Avgang Bangkok 21.35. Ankomst Bergen 13.40 neste dag.
Bangkok – Mumbai (Jet Airways) 04:30
Opphold på Mumbai Chhatrapati Shivaji flyplass 02:10
Mumbai – Amsterdam (Jet Airways) 09:40
Opphold på Amsterdam Schiphol flyplass 04:00
Amsterdam – Bergen (KLM) 01:45

Amsterdam

Jeg regner med de fleste har hatt seg noen kaffe- eller museumsturer til Amsterdam (AMS) før, så å beskrive flyturen til AMS er nok ikke så interessant her. Så jeg skipper rett til flyplassen på Amsterdam. Av en eller annen grunn ble det ingen sikkerhetskontroll i AMS på veien ned. Deilig å slippe en gang i blant. Men det ble kontroll på returen.

Kan nå nevne at sikkerhetsrutinene varierer en del mellom flyplass til flyplass. Gjennom bagasjekontrollen på Flesland, Bergen (BGO), hadde jeg med en flaske med vann jeg hadde glemt å tømme. Sikkerhetsvakten konfronterte meg da selvfølgelig med vannflasken. På spørsmål om han kunne tømme den for meg slik at jeg kunne ta med meg flasken videre for å fylle på, var svaret fra sikkerhetsvakten sånn ca. “såklart jeg kan”. Men da akkurat samme situasjon oppstod i Amsterdam på vei hjem igjen til Norge, var svaret et blankt nei. Da måtte jeg evt. gå ut og gjennom kontrollen en gang til. Samtidig hadde jeg også med meg en brié-lignende ost kjøpt i Thailand. Den passerte flyplassen både i Bangkok og Mumbai, men ble konfiskert i AMS. “This is Amsterdam. Thank you“, var svaret jeg fikk.

Amsterdam – Mumbai og Mumbai – Amsterdam

Hovedflyet, altså det største flyet med lengst reiserute var flyet mellom AMS og Mumbai (BOM). Ved innsjekk ble jeg spurt hvor jeg ville sitte. Selv om jeg aldri har vært i India før, var det som om det var India jeg var kommet til da jeg entrét flyet. Både flypersonalet og passasjerene bestod i stor grad av indere. Noe annet som slo meg, var at det var fryktelig varmt i flyet. Men det var ikke noe varig problem, for temperaturen ble raskt nok senket etter flyet var kommet litt i gang. Etterhvert ble det nødvendig å lukke takviften og finne frem pleddet, for det ble kaldt. Temperaturen var derimot helt ok på flyet hjem igjen. Velkomstpakken bestod av et headsett (twin pin), pledd og pute. Flyet var av type Boeing 777-300 ER. Det innvendige panseret virket nytt og moderne, med LED-taklys som skifter farger akkurat som Dreamlineren og gode plasser i taklukene til bagasjen. Men setene med de etter min smak ikke-så-fine røde trekkene, underholdningssytemet og kjøkkenet virket gammelt. Men selv om underholdningssystemet i setene ikke helt var årets modell, er det nå mer enn godt nok for de åtte-ni timene man er ombord spør du meg. En litt småkul funksjon jeg ikke har sett på andre fly, er Seat to Seat Chat under Inflight Communicator, hvor man både kan chatte og ringe til andre passasjerer via setenummer.

Da matserveringene kom, kunne man velge mellom veg og non-veg. Vegetarretten ser du på bildene. Det var godt nok, men altfor mettende, noe som er typisk med indisk mat. Etter min erfaring er indisk mat som regel mer mettende enn thaimat, men jeg liker begge deler. Mat er inkludert i prisen for alle passasjerer. Det ble servert to måltider. På hjemveien var det en wraps til kvelds og indisk frokost på morgenen.

Da vi landet i BOM, var flyet noe forsinket, og det stod derfor personale og ventet med skilt og henvisning til passasjerer som skulle videre til Bangkok (BKK). Vi ble fortalt hvilken retning vi skulle gå og at vi måtte skynde oss. På returen derimot (BOM-AMS) landet vi 25 min før tiden.

I motsetning til AMS, ble det ny kontroll i BOM – begge veier. Flyplassen på BOM er estetisk ganske flott. En del hakk over Suvarnabhumi (BKK). Utenom noen mytiske hindufigurer og en småkul buet glasshall, er BKK ganske så “plain”, og blottet for dekorasjon og personlighet.

Mumbai – Bangkok og Bangkok – Mumbai

Veien inn det lille flyet mellom BOM og BKK, var via en trapp fra bakken og ikke direkte fra gaten (porten). Jeg prøvde å ta noen bilder av flyet, men ble stoppet av en av vaktene. Det var nemlig fotoforbud. Et bilde fikk jeg tatt likevel som du kan se under. Flyet var av typen Boeing 737-900 ER.

I dette flyet var det ingen underholdningssenter i setene foran. Men det betyr ikke at man ikke skulle bli underholdt. I stedet fikk man tilgang til all underholdning på egen medbrakt laptop, nettbrett eller mobil via WFi-nett. I likhet med forrige fly, fikk man også her spørsmål om man ville ha vegetarisk mat eller ikke. Jeg hadde enda ikke rukket å bli riktig sulten igjen etter forrige flys måltid, så det samme problem oppstod som forrige gang, noe som resulterte i at halvparten av maten min måtte returneres til flyvertinnen. Indisk mat er godt, men Jet Airways kommer neppe til å bli min favoritt indiske restaurant.

En god ting med å reise med dette flyet hjem, er avgangstiden. Den går kl 21.30 fra BKK, så jeg tok buss fra Jomtien kl 17:00 og hadde fortsatt god tid. På BKK ble vi både kropps- og bagasjescannet enda en gang rett før siste trappen ned til gaten. Om det er standardprosedyre fra Jet Airways å kontrollere passasjerene, selv etter de har gått gjennom flyplassen sin kontrollstasjon, er jeg ikke sikker på.

“Welcome to India. And fellow Indians: welcome home.”

– Flykapteinen fra BKK-BOM.


(annonser2)



    thaipostno

    thaipostno