Reisebrev: Kalasin

Dette reisebrevet er et resultat av en kort og spontan tur til landsbyen Nong Paen (หนองแปน) i Kamalasai (กมลาไสย) distrikt i Kalasin provins i Isaan. For godt over 100 millioner år siden, var dette et av landets mest populære steder for dinosaurer. Dinosaurer har dødd ut, mennesker har kommet til, ellers er det tilsynelatende lite som har skjedd på utviklingsfronten.

Kalasin (กาฬสินธุ์) er en provins i det nordøstlige Thailand (Isaan). Befolkningen anslås (2005) til 1 084 100. Arealet er 6 946,7 km². Provinsen er kjent for landets største dinosaurfelt med ca. 120 millioner år gamle funnsteder for en rekke artrer av dinosaurus i Phu Kum Khao (Sahatsakhan).

En invitasjon til å besøke hjemstedet til en venninne av meg i Jomtien, førte til et Isaan-besøk for undertegnede. Hun jobbet på en dagligvarebutikk i Jomtien, men skulle hjem for å studere videre. Kalasin hadde jeg aldri vært i før, og en avveksling fra Pattaya en gang i blant gjør bare godt. Av uforutsette årsaker, reiste hun noen dager før meg selv om planen jo var å reise sammen.

Å sitte alene i buss eller van i 10 timer til et fremmed sted fristet ikke så veldig, så derfor bestilte jeg heller fly fra Bangkok til Khon Khaen, som er nærmeste flyplass. Selskapet jeg reiste med var Air Asia som jeg bestilte via Momondo. Å ta buss fra Jomtien til Don Mueang flyplass (DMK) tar litt tid, så jeg satte vekkerklokken på 6 for å rekke flyet som gikk litt over kl 12 fra DMK. Ettersom det ikke fantes noen buss på Khon Khaen lufthavn, måtte jeg ta taxi videre til Khon Kaen buss-stasjon. Inkludert både 40 i startavgift og 50 taxiavgift kom taxituren på 132 baht. Fra bussterminalen tok jeg van (minibuss) videre som tok meg ut av byen og langt ut på landet, til vi kom til et lyskryss hvor jeg ble fortalt at jeg skulle hoppe av. Jeg stod nå alene langt ute i ingenmannsland. En liten stund etter, dukket min venninne opp på bensinstasjonen som lå et par hundre meter bak. Hun plukket meg opp på moped og kjørte litt rundt i landsbygden for litt forskjellige ærender.

Under er litt blandede bilder fra dagliglivet og bondelivet i Kalasin-provinsen. Alle disse bildene er fra utenfor byen. Her er en del bilder fra bl.a. sentrum i landsbyen Nong Paen og innsiden av noen typiske familiehus. Disse bildene ble tatt på forskjellige steder og tidspunkt iløpet av de totalt fem dagene jeg var der.

Typiske familiehus er relativt primitive og de bor tett opp i naturen. De har ingen kjøleskap, men kjøper is for kjøling. Ingen stekeovn, men bruker speidermetoden for å koking/steking. Ingen aircon, kun vifter. Ingen klosett på do, kun et squat toalett, og en bøtte for å skylle ned manuelt. Ingen moderne dusj, men en tønne med vann og en bøtte for å helle vann på kroppen. Størrelsene på husene er det ingenting å si på, og de har ofte to etasjer. Rensligheten derimot kan nok diskuteres.

Som du nok har skjønt, er Nong Paen og resten av Kalasin-provinsen veldig langt fra et turiststed. Utenom en liten og nesten malplassert Tesco og 7-Eleven-butikk, er Kalasin usminket og omtrent blottet for fasiliteter tilpasset den typiske kravstore turist. Her lever det omtrent kun lokale innbyggere og alle virksomheter er av og for den lokale befolkningen. Men akkurat det, og innblikket i den relativt primitive virkeligheten for veldig mange thaier oppe i det “ekte Thailand”, langt langt vekk fra turistmaskinene, er for meg en attraksjon i seg selv. Takk til Namfon for å ha guidet og vertet meg og for bilder og videoklipp.

 

Transport

Det finnes nok flere måter å komme seg dit, men her er ihvertfall en oversikt over hvordan jeg reiste fra Jomtien til Nong Paen.

Buss Jomtien – Suvarnabhumi airport 1,5 t 120 THB
Free shuttle bus Suvarnabhumi airport (BKK) – Don Mueang airport (DMK)

  • Shuttle bussen tok ganske nøyaktig 1 time. Det var ingen kø på veien.
  • Den går fra BKK Level 2 gate 3.
  • Free shuttle bus mellom disse to flyplassen er kun for de som har utreisebillett fra flyplassen man skal til. Har man ikke flybillett ut fra flyplassen man skal til, kan man ikke benytte denne tjenesten.
  • På returen fra DMK til BKK måtte jeg derfor bruke vanlig kollektiv transport. Minibuss utenfor DMK terminal 1. Ca 40 min og 50 baht.
1 t 0
Fly Don Mueang airport – Khon Kaen airport

1 t 1 vei ca 1000 THB
Taxi Khon Kaen airport – Khon Kaen bussterminal ca 20 min 132 THB
Minibuss Khon Kaen bussterminal – Nong Paen ca 1 t 120 THB

(annonser2)

En resort midt i ingenmannsland

Senere ble jeg kjørt til resorten jeg skulle bo på. Denne resorten het Sabaidee Resort og var fin og rimelig. For 350 baht/natt er det ikke noe å si på prisen iallefall. Det var ingen restaurant hverken i resorten eller i nærheten, men det var meny i bungalowen for telefonbestilling av et lite utvalg retter og […]

Mer...

Phra That Yakhu

Etter å ha sjekket inn på resorten og lagt fra meg bagasjen, kjørte vi videre, først for å plukke opp en venninne av min venninne, og deretter en liten sightseeingrunde, først til en gammel tempelplass, deretter til en barneskole som også hadde noen arkeologiske utgravninger å by på. På tempelplassen som het Phra Tad Yaku (พระธาตุยาคู), […]

Mer...

Piknik på stranden

Neste dag var det ut på tur igjen. Først plukke opp tre andre venninner av min venninne, så gikk kursen mot stranden Hat Dok Get (หาดดอกเกด) som ligger langs elven Lam Pao Dam (เขื่อนลำปาว) hvor vi tilbragte et par timer med å spise, bade, slappe av og nyte livet. Denne stranden er forståelig nok et trekkplaster […]

Mer...

Dinosaurenes hjem

Neste dag fikk jeg hilse på familien, inkludert moren, lillebroren, tanter, onkler, fettre, kusiner, besteforeldre og whatnot. Programmet for denne dagen var Sirindhorn Dinosaur Museum. Det lå litt for langt unna for moped, så det ble bil istedet denne dagen. Allerede flere kilometer før vi hadde kommet frem til dinosaurmuseumet, var det “løse” dinosaurer rundt […]

Mer...

Wat Buddhawas

Etter å ha blitt skolert om dinosaurer, gikk turen til tempelberget i nærheten for å fordøye all den nye kunnskapen. Dette tempelet var Buddha-fjellet Wat Buddhawas (วัดพุทธาวาส) med en lang og bratt trapp opp. Jeg ville gjerne gå opp trappene, men det ønsket var jeg dessverre alene om, så vi kjørte opp istedet. Tempelberget bydde […]

Mer...

Mueang Fa Daet

Turen gikk så til en annen arkeologisk tempelplass Mueang Fa Daet (เมืองฟ้าแดดสงยาง). Deretter noen visitt til noen slektninger. Dette innlegget er en del av Reisebrev – Kalasin.

Mer...

Kveldsmat Isaanstil

Da vi var kommet hjem igjen til landsbygden, ble jeg invitert hjem til de for å hilse på resten av storfamilien og naboene, og for å spise middag. Maten ble både tilberedt og spist hjemme hos min venninne. Matkulturen til Isaan-folk er nok ikke helt som i Norge. Vi i Norge er vant med at […]

Mer...

Uteliv og morlam

Det finnes ingen uteliv i distriktet, og ingen lokale barer. Det er et par kaffébarer i sentrum som er åpen på dagtid, men om de selger alkohol vet jeg ikke. Vil man på bar, må man ut til byen Kalasin som er noen og tyve kilometer unna. Men man må isåfall stå for egen transport […]

Mer...

Fish sanctuary

Halv åtte neste morgen var det frokost. Etterpå var det ut på tur igjen. Vi plukket opp en annen venninne, og satte kursen for et fish sanctuary – Park Wang Macha (อุทยานวังมัจฉา) i naboprovinsen Maha Sarakham. Vi kjøpte noen poser med oppskjært brød som vi matet fiskene og skilpaddene med. Her kunne man også kjøpe babyskilpadder […]

Mer...


    thaipostno

    thaipostno