Det finnes ingen uteliv i distriktet, og ingen lokale barer. Det er et par kaffébarer i sentrum som er åpen på dagtid, men om de selger alkohol vet jeg ikke. Vil man på bar, må man ut til byen Kalasin som er noen og tyve kilometer unna. Men man må isåfall stå for egen transport da man ikke kan regne med hverken buss eller taxi hjem igjen. Denne lørdagskvelden var det morlamkveld på bygden, noe som bare er noen få kvelder i året. En morlamkveld innebærer at mange folk samles på plassen for å la seg underholde av sang, dans og sketsjer fra en scene, og naturligvis mat og alkohol. Dette var også eneste av mine totalt fem dager i provinsen at jeg smakte alkohol.

Når leggetid stod for tur, var det satt ut en tynn madrass på gulvet vedsiden av en snorkende onkel som satt på en stol sammen med to katter. Moren og lillebroren lå også i stuen, mens min venninne lå på rommet vedsiden. La meg ned på madrassen og tenkte at her kom jeg aldri til å få sove. Men overraskende nok sluknet jeg etter en liten stund.

Dette innlegget er en del av Reisebrev – Kalasin.

Reisebrev: Kalasin

Dette reisebrevet er et resultat av en kort og spontan tur til landsbyen Nong Paen (หนองแปน) i Kamalasai (กมลาไสย) distrikt i Kalasin provins i Isaan. For godt over 100 millioner år siden, var dette et av landets mest populære steder for dinosaurer. Dinosaurer har dødd ut, mennesker har kommet til, ellers er det tilsynelatende lite som […]

Mer...